Det som skjedde videre med skapningen og hans hjelper, var at de satt og hjemte seg bak en busk, og var helt stille, men så løper hjelperen, mot Pokopetlåven, men da kommer jeg raskt fram, fra et tre som jeg hjemte meg bak, og da stanser jeg hjelperen og han blir så redd at han bare står stille.
Jeg tar hjelperen hardt i armen og går inn i Pokopetlåven, og det viste seg at det ikke var en skapning eller et spøkelse, men en gutt!
Da kom skapnngen inn døren, og ropte
SLIPP SØNNEN MIN!
Da ble jeg overaksett, over at det var far og sønn som hadde tatt Pokopetsene!
Men jeg kjønnte ikke hvorfor de tok pokopetsene...
De tok de av seg kostymene og det var ingen jeg kjennte, men de hadde gjort noe galt.
Så fortalte de meg hvorfor de tok pokopetsene, og her er skapningens og sønnens forkalaring, på hvorfor de tok pokopetsene...
Dere kjønner jeg og min sønn var så ensomme jeg hadde ingen kone, for ho hadde vært borte i mange år nå.
I så fall hadde ikke sønnen min noen leker, eller venner han kunne leke med, og en dag bestemmte vi får og kjøpe pokopetser men vi hadde ingen penger så derfor lagde jeg og min sønn spøkelses kostymer, av noen tøy stykker vi fant i en søppelkasse.
Når vi var ferdige med kostymene så tok vi dem på oss, og gikk til Pokopetlåven, vi fikk skremt
bort alle... Trodde vi.
Da dukket Lars opp og forfulkte oss.
Og så mistet jeg en huske lapp, fra min sønn, den ene delen av lappen satt igjen i lommen min,
så når lappen var hel sto det: Ta med pokopetsene til vulkanen.
Og da fant lars seg noen som kunne hjelpe han med og avsløre oss.
Han tok med han som hjalp Lars opp til vulkanen for og spionere på oss.
Og da hørte vi et BRAK!
Men min sønn sa til meg at det ikke er noe og være redd for.
Men når vi gikk ned Vulkanen for og hente noe, så var pokopetsene borte når vi kom opp igjen, vi kjønnte at noen spionerte på oss
Så kommer to pandaer løpende etter oss!
Men vi slapp unna, uten pokopetser.
Så var vi og hjemte oss bak pokopetlåven, men så henter Lars, enda en panda som kan hjelpe han!
De lette etter oss over hele Pokopetlåven, så når de kom bak Pokopetlåven så gikk vi bare foran, hehe...
Men så trodde jeg dem kom så gikk jeg akkurat der Lars og dem sto.
Jeg ble ganske overasket for dem ikke tok meg...
Så jeg løp til bake der jeg sto først.
Jeg prøvde igjen da Lars og de andre gikk.
Men det jeg ikke viste var at Lars sto og hjemte seg bak et tre og løp fram, da min sønn var på vei inn i Pokopetlåven.
Han grep sønnen min og tok han med inn i Pokopetlåven, da ble jeg så redd for sønnen min at jeg kom inn i Pokopetlåven
Og da måtte jeg avsløre meg og sønnen min. Selv om det var slemt av meg, så hadde jeg ikke noe valg.
Det var en historie som var lang og en trist på begynnelsen
Over og ut!
Lars.
PS: Jeg skal prøve og finne kona hannes som de blir glade igjen, også skal jeg gji dem penger, som jeg skal få.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar