Goodbye! Våres siste ord:

Hei hei, alle sammen!
Ja jeg vet at vi ikke har skrevet noe i det siste..Men det er fordi jeg har tatt en avgjørelse.
Sorry men jeg slutter, det ser ikke ut til at det er så mange som leser bloggen min heller.
Jeg føler at jeg er litt for gammel for Panfu..
Men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal si hade, så jeg viser fram en liten historie som var noe vi skulle holde på med på skolen, men det ble misslykka, så den er ikke ferdig, dere får bare lese det som er skrevet:

Det var en gang en liten gutt som het Lasse, han var ganske nysgjerrig, nesten hver dag satt han og stirret ut av vinduet.

Han tenkte på livet ute i naturen, og hvordan dyrene har det når det er kaldt.

Han likte seg ute i naturen, for det var der han kunne tenke klart uten at faren hans maset og kjeftet på han.

Da roper faren:

<<Lasse! HVA HAR DU GJORT?! >>

Lasse kommer inn i stuen der faren hans sitter...

<<Jeg har ikke gjort noe!>> Sier Lasse.

<<Det er nettopp det! Gå og rydd huset! Ta oppvasken, vask vinduene også gulvet og veggene…>> Sier Faren.

Og sånn fortsatte han…

Mens Lasse satt og vasket og ryddet huset, satt faren fornøyd i sofaen og slappet av.

Lasse var endelig ferdig etter noen timer.

Da hadde faren sovnet.

Lasse tenkte fortsatt på hvordan det var å bo uti naturen.

Han gikk kjapt og tok på seg noen varme klær, og..og…DUNK!!

Lasse hadde gått ut.. Hva er det han skal nå tro?

Jo! Han skal i ut i skogen.

<<Han er så streng, nå er jeg lei, nå vil jeg bare vekk! Vekk fra alt!>> Visket Lasse for seg selv.

Lasse fant et sted der han kunne sove, men det var tidlig på året, så det var ganske kald. Han trengte noe å ligge på, istedenfor snø og is.

Han tok noen grener å la de ned på bakken, nå var det et tykt lag med gran der.

Neste morgen var han trøtt og sliten, også sulten.

Han måtte finne seg noe å spise, men alt var jo frossent!

Han måtte jakte....

 

 

Det var dessvere hele historien...

Men..Jeg syns ikke det var nok, så jeg tar fram litt gamle ting fra bloggen vår:

Dette er den mest kjente blogg historien vår, ja nemlig "Skapningen"

 

Topcatt, Stiangul og meg.

Ja, det var veldig morsomt! Lurer på hvor Topcat er nå..

Og nå skal jeg røpe et lite triks om hvordan jeg fikk Pokopeter forsvinne!:

 

 

Jeg brukte egentlig bare Paint, og tok fargen fra gulvet, og brukte den fargen å malte over..

Og nå over til en annen historie, nemlig Lukas! Lukas var en gutt som hadde mistet moren sin, siden da hadde faren hatet julen, siden moren hun døde akkurat da..

Lukas lagde en gave til faren, mens han prøvde å finne matrialer til gaven møtte han en gutt med navn Jonas som var til stor hjelp, Lukas fikk brukket benet og et gammelt ektepar tok hånn om han, når julen nermet seg gidde Lukas gaven til faren, men han ble ikke glad i det hele tatt, litt sener ble han så rørt at han bestemte seg for å feire julen.

 

Men da får jeg vel si hade..Gvulp! Det må vel jeg og! :(!! ÆÆÆ! Vi kommer til å savne Panfu!! Og dette er nok det siste dere hører fra oss så vi får si noe spesielt.. Men først sier vi: Hade Panfu! Og hade Panfu blogg! HADE ALLE VENNER PÅ PANFU! VI KOMMER TIL Å SAVNE DERE!!! ÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ :(  :(  :(

Da ender vi bloggen og Panfu og ALT! Med disse ordene:

Lompe.

Ost.